I Norge er det et lovpålagt krav om universell utforming av nettsider. Da er det greit å vite at kravene til universell utforming og SEO overlapper hverandre. Google baserer seg på mange av de samme kravene som universell utforming når de vurderer hvilke nettsider som skal rangere best i det organiske søkeresultatet.
Universell utforming handler om å designe og bygge på en slik måte at det kan benyttes av så mange mennesker som mulig. Det handler om tilgjengelighet, brukervennlighet og inkludering, kort sagt om å gjøre seg tilgjengelig for alle deler av målgruppen. Samfunnet vårt består av ulike personer med varierende funksjonsevne, og universell utforming er et virkemiddel mot diskriminering på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne.
Hva er universell utforming av nettsider?
Universell utforming er et begrep som har sitt opphav hos en gruppe arkitekter som skal ha vært opptatt av ideen om at produkter og bygg skal være enklere å bruke for et så bredt lag av mennesker som mulig. Derfor er også dette et begrep som mange assosierer med hvordan bygninger og offentlige plasser skal utformes for å imøtekomme alle menneskers behov uavhengig av funksjonsnivå. Eksempler på dette er rullestolramper og rom uten dørstokker.
Kravene om tilgjengelighet for alle uansett funksjonsevne gjelder imidlertid også for IKT og nettsider. I Norge er hovedregelen at nettløsninger skal være universelt utformet. Dette gjelder både private og offentlige virksomheter, samt lag og organisasjoner. Stortinget har nedfelt en forskrift som krever at nettløsninger må oppfylle minst 35 av 61 kriterier i WCAG 2.0-standarden. Fra 1. januar 2023 må offentlig sektor oppfylle 49 av 78 suksesskriterier i den oppdaterte WCAG 2.1-standarden.
Ulike typer nedsatt funksjonsevne
15-20 prosent av den norske befolkningen har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Dette betyr at over en million nordmenn har problemer med å bruke nettbaserte tjenester. Det kan være på grunn av:
- Kognitive funksjonsnedsettelser
- Motoriske funksjonsnedsettelser
- Synshemninger
- Hørselshemninger
- Lesevansker
- Problemer med konsentrasjon
Hvis ikke dine nettsider er tilpasset kravene til universell utforming er de lite tilgjengelig for en femtedel av alle nordmenn, og du risikerer å miste en stor del av nettrafikken. Og selv om universell utforming først og fremst er rettet mot mennesker med ulike funksjonshemninger, er det samtidig noe som kan komme oss alle til nytte. Brukere med normal funksjonsevne kan også få problemer i ulike situasjoner når de er bruker Internett. Eksempler på dette er dårlig fargekontrast ved skjermbruk ute i dagslys. Fokus på universell utformede nettsider skaper bedre brukeropplevelser for alle, og er ikke bare ett sett med tilpasninger for enkelte brukere med særbehov.
Kriterier for universell utforming fordeler seg på fire kategorier:
- Design
- Innhold
- Frontend
- Backend
1. Designet skal være tydelig
Krav knyttet til utseende på nettstedet handler om alt fra kontrast til fontstørrelser. Det vil si egenskaper som gjør det enklere for svaksynte å kunne lese og skille mellom ulike elementer på nettstedet. Her er det spesielt viktig å sørge for tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn, samt å bruke lettleste fonter tilpasset Internett, og ikke minst gi brukerne valg for skriftstørrelse og høykontrast.
2. Innholdet må være selvforklarende
Krav til innhold handler mye om ryddig presentasjon. Hvert tema i en lengre tekst bør være delt opp med beskrivende mellomoverskrifter. Titler, overskrifter og mellomoverskrifter skal også være konkrete og beskrive hva siden faktisk inneholder. Skriv lett og tydelig og unngå unødvendige fremmedord.
Lenketekstene skal alltid tydeliggjøre lenkens mål og funksjon. Vær derfor informativ og hjelpsom i lenketekstene. En lenketekst bør være så beskrivende som mulig for å hjelpe brukeren til å forutse hva som skjer når man klikker på den. Unngå lenketekster som «Les mer» og «Klikk her». Selv om informasjonen rundt lenken er beskrivende bør du unngå slike lenketekster ettersom både søkemotorer og tekniske hjelpemidler for synshemmede får lest opp lenketekstene når de ønsker å navigere videre. Hvis en lenke som fører til at en fil blir lastet ned, bør brukeren bli gjort oppmerksom på det i selve lenketeksten. Lenker skal også markeres med mer enn bare farge, for eksempel med understrek.
Gi bilder og andre grafisk elementer en alternativ tekst som forklarer det grafiske elementets innhold. Denne teksten, også kalt alt-tag, er hovedsakelig en beskrivelse av bildet, som gir verdi til blinde og svaksynte som bruker skjermlesere som leser opp denne informasjonen.
Man bør også gi alternativer når innhold blir presentert som lyd eller video. Eksempel på dette kan være teksting av video eller transkripsjon av et foredrag.
3. Frontend
Frontend handler mye om selve opplevelsen av nettsiden. Et eksempel på dette er å presentere innholdet i en logisk rekkefølge som gir mening for brukeren. Nettsiden skal også ha responsivt design som automatisk tilpasser nettsiden til de enhetene du til enhver tid bruker. Sørg også for god navigasjonsflyt ved å gi brukeren mulighet til å gå direkte til kjerneinnholdet på nettsiden, samt og gi informasjon om navigasjonsmuligheter. All funksjonalitet på nettsiden skal også kunne brukes kun ved hjelp av tastatur. Språket for alle sidene bør angis i kildekoden.
4. Backend
Backend handler om nettsidens kode. Alle sider på nettstedet bør være uten store kodefeil, mens alle komponenter bør ha spesifikke navn og roller i koden. Eksempeler på dette er at alle titler og punktlister er riktig formatert, tydelig merking av skjemaer og riktige tags på navigeringspunkter. Dette er avgjørende for at navigasjon med tastatur eller eventuelle andre tekniske hjelpemidler skal flyte godt.
Ved å ta i bruk HTML 5, som er den mest brukervennlige HTML-standarden for Universell Utforming, får du spesialdesignede tagger for å håndtere både innhold og navigasjon, noe som også gjør at koden til nettstedet kan skrives mye mer effektivt. Mindre kode gir også et raskere nettsted.
Det er også viktig at overskrifter og mellomoverskrifter blir kodet riktig. Du skal bruke ulike HTML-tags for ulike overskrifter, og hvilke du bruker baserer seg på hvor i strukturen overskriften er. Selve sidetittelen skal alltid være <h1> og denne skal det bare være en av per side. Grunnen til dette er fordi <H1> er den viktigste tittelen og skal være overhengende for temaet på den aktuelle siden. Deretter beveger vi oss nedover i hierarkiet med ulike mellomoverskrifter fra <h2> helt ned til <h6>.
Hva har universell utforming og SEO med hverandre å gjøre?
Universell utforming er ikke bare et lovpålagt krav til fordel for brukere med nedsatt funksjonsevne. Det er også positivt for synlighet i søkemotorene. Universell utforming handler som tidligere nevnt om både design, teknologi og innhold, og alle disse områdene må optimaliseres for at kvaliteten på nettstedet skal være tilfredsstillende. Fra et SEO-perspektiv er dette en bra ting. Søkemotorer belager seg på mange av de samme kravene når de vurderer hvilke nettsider som skal rangere øverst i det organiske søkeresultatet. Flere av kriteriene for universell utforming overlapper med Googles kriterier for bedre plassering i organiske søk. Nettsteder som følger WCAG 2.0 -standarden har god kode og brukeropplevelse, noe som også vil gi bedre synlighet i søkemotorene.
Sidetittelen er ikke bare et viktig element for klart språk og universell utforming. Det er også det viktigste enkeltelementet å optimalisere på en nettside for å øke synligheten i Google? Samtidig er ikke bare blinde og svaksynte har en fordel av beskrivende lenketekster. Søkemotorer drar også nytte av lenketekster ved at det gir en klar indikasjon om tematikken og søkeordet den lenkede siden handler om. Søkemotorer kan heller ikke lese innholdet i bilder, grafikk og illustrasjoner, og bruker derfor den beskrivende bildeteksten som utgangspunkt i bildesøket.
Funksjonsfriske har også glede av at nettsidene er presentert på en brukervennlig måte. Og ved å følge retningslinjer for universell utforming sørger du for at nettstedet ditt er brukervennlig. En av de viktigste faktorene som påvirker nettsidens rangering hos Google er nettopp brukervennlighet. En universell utformet nettside kan derfor drastisk øke rekkevidden på innholdet ditt. Hvis du har fokus på SEO og optimal indeksering i Google, så er en universelt utformet nettside en forutsetning. Det er derfor ikke bare en fordel for mennesker med nedsatt funksjonsevne at nettsider utformes universelt. Det er også bra for din organisasjon eller bedrift. Universelt utformet nettsider gir bedre synlighet i søkemotorene, noe som igjen gir flere besøkende. Dette kan igjen føre til flere konverteringer som salg og nedlastninger.
Samtidig er det ikke slik at søkemotorene enten stryker eller godkjenner nettstedet ditt opp mot kravene til universell utforming, og deretter rangerer deg bedre eller dårligere som en konsekvens av dette. Design har ingen ting å si i forhold til SEO. Frontend har det til en viss grad. Søkemotoroptimalisering og Universell Utforming har først og fremst svært mange likheter når det kommer til innhold og kode. Og hvis har du utført god teknisk SEO og effektiv innholdsoptimalisering på ditt nettsted, da har du også lagt grunnlaget for en universelt utformet nettside.
Test din universelle utforming
Det finnes flere verktøy for å teste universell utforming.
Ved hjelp av Google Lighthouse kan du inspisere hvor godt nettsiden din scorer på ytelse på både universell utforming og SEO. Teknologien som er en del av utviklerverktøyet i Chrome og finnes også som plugin til nettleseren.
WebAim er et fint verktøy for å sjekke din nettsides status for Universell Utforming. WebAim finnes også som plugin for Google Chrome, Mozilla Firefox og Microsoft Edge.
Siteimproves sitt Web Accessibility er et annet program som hjelper deg å utforme gode nettsider ved å teste ditt nettsteds universelle utforming.
